ILMIHAL

42 gjerning (khayr), skaper Allah Ta‘ālā det gode (khayr), men dersom fri vilje brukes for å gjøre en dårlig gjerning (sjerr), skaper Allah Ta‘ālā det onde (sjerr). Av denne grunn, er det ens egen frie vilje som avgjør om man kommer til paradiset (jennet) eller helvete (jehennem). Ja, skaperen (khaliq) er utelukkende Allah Ta‘ālā. Hvis Allah Ta‘ālā ikke ønsker, og ikke skaper, kommer ingenting til eksistens og ingenting skjer. Et menneske er bare den som ønsker (kâsib) og etterstreber, mens Allah Ta‘ālā er den som skaper (khaliq). Al-Iradah al-Juz’iyyah er som rattet på en bil, ved at en bil går i den retningen rattet dreies. En som gjør opprør mot den guddommelige ordre fra Allah Ta‘ālā, er av den grunn på ingen måte i stand til å unnslippe ansvar for sin synd ved å si «Hva kan jeg gjøre når Allah Ta‘ālā ønsket det slik og skapte slik". Ja, Allah Ta‘ālā ønsket det slik, men ønsket det fordi tjenerens frie vilje og strebelser har vært i denne retningen. Dersom en slik fri vilje faktisk ikke eksisterte, ville ikke Allah Ta‘ālā ha gitt sine tjenere anledning til settes på prøve, og ville så tvunget sine tjenere til å begå enten gode (khayr) eller onde gjerninger (sjerr). Tvert i mot, vil Allah Ta‘ālā absolutt ikke tvinge sine tjenere til å begå en synd uten involvering av deres frie vilje, for så å straffe dem. Enkeltesier: " I pre-eksistenshar noenssjeler underkastet (sedjde) seg Allah Ta‘ālā, mens noens ikke gjorde det. Sjelene til de som i pre-eksistens ikke underkastet seg, dør som vantro (kafir)". Dette kan aldri være sant. Denne grunnløse påstanden svekker faktisk grunnlaget for troen