ILMIHAL

214 Satan. Den rådfører seg med andre djevler. Vesiren til den sultanske sjelen er ’Aql al-Ma’âd (sinn som er bygget på det hinsidige visdom) og dens sheikh al-lslam er Engel. Den rådfører seg med andre engler. Den animalske sjelens nytelser er å spise, drikke og å være velkledd. Det vil si at den animalske sjelen finner styrke i resiterte gjerninger som gir glede. Når den får ta overhånd, blir den sultanske sjelen overveldet av den animalske sjelen. Den sultanske sjelens nytelser er dhikr, ettertenksomhet (fikr), tilbedelse (Ibâdah), adlyde Allahs lover, og holde seg unna forbudte gjerninger. Dermed overvinner den sultanske sjel den animalske sjelen ved å utføre disse gjerninger. Disse sjelene kontrollerer kroppen som forklart ovenfor. Egenskapene til disse sjelene er motsatte av hverandre og derfor vil de alltid slåss og kjempe mot hverandre. Essensen av den animalske sjelen er "Emmareh bis-sûi". Altså den beordrer ondskap, overdrevet og voldsomt. Den navngis ”Nefs”. Denne egenskapen er en refleksjon av Allahs guddommelige Djelâl egenskap, som alltid finner glede i å gjøre gjerninger i strid med Allahs vilje. Essensen av den sultanske sjelen er "Sifat as-Sâfiye" (renhet). Den navngis den menneskelige egenskap. (Et menneske blir perfekt når han/hun besitter denne egenskapen). Denne egenskapen er en refleksjon av Allahs guddommelige Djemâl egenskap, og den befinner seg alltid i Allahs glede og vil aldri ønske å bevege seg et skritt bort fra ham. Dermed er disse to egenskapene helt motsatte, og alltid i kamp med hverandre i menneskekroppens verden.